Reisebrev fra Mijas Disc Golf Park

Først og fremst vil jeg bare beklage lengden på dette brevet. Det er mye å skrive om på en så fin tur. Om du ikke gidder å lese hele greia, men vil ha essensen, har jeg lagt inn et lite sammendrag først. Deretter har jeg lagt inn litt informasjon om banen om du vurderer å dra ned dit, med litt personlige meninger om hullene som bonus.

Om du virkelig vil lese om turen vår har jeg skrevet litt om dagene våre nederst. Der finner du også en del tips om andre ting du kan finne på der nede, og hvor du kan fylle på magen. Ettersom vi dro dit litt utenfor sesong står det heller lite om strandlivet, men det er også noe man virkelig kan gjøre der nede om man er en strandløve.

Helt nederst i artikkelen har jeg også lagt med noen fine videoer fra banen.

 

Kort fortalt

Turen vår gikk til koselige Fuengirola, sør i Spania. En flott liten ferieby på sørkysten av Spania, med fine streder, flotte restauranter og mange muligheter på kveldstid. Rett nord for Fuengirola finnes det er forholdsvis ny frisbeegolfbane, Mijas Disc Golf Park, som drives av en trivelig finne ved navn Ville Kostin.

Mijas viste seg å være en flott diskgolfbane, med Proshop og café drevet av Ville selv rett ved hull 1. Banen består av mange åpne og lange hull, og noen korte mer tekniske hull. En forholdsvis lett bane, men utfordringer i massevis. Spesielt høyde og utfordringer med vind. Om det er noe å utsette på banen, så er det de mange buskene og tornekrattene man lett havner i på enkelte hull. Her kunne det nok vært ryddet en god del mer. Videre beskrivelse av selve banen kommer senere.

Ulve, Ina og undertegnede deltok på hele 3 konkurranser på 6 dager på Mijas, Marte ble også med på den siste. Den første konkurransen var allerede første dag vi prøvde banen. Det var en ukesgolf som han arrangerer hver uke, på tross av at han har få til ingen lokale spillere. Den andre konkurransen var pargolf på onsdag, som han gjerne også drar i gang rett som det er. Den siste ukesgolfen arrangerte Ville fordi han ville ha oss nordmenn på en siste konkurranse før vi dro hjem, og inviterte derfor inn til ukesgolf på en fredag, hyggelig gjort synes vi. Resultatene fra konkurransene kommer også senere.

I Proshopen har Ville både servering av enkel mat, drikke og salg av diverse utstyr og disker. Han har oppvarmingskurv som settes ut før konkurranser, en stor veranda man kan nyte mat og drikke på, toalett og lost-and-found disker. Alt i alt det meste man trenger når man er i nærheten av en frisbeebane.

 

 

Personlig vurdering av banen

Banen er rimelig åpen med mye lengde, men likevel forholdsvis enkelt å komme inn på par på de fleste hull. Mye vindvariasjoner kan gjøre det utfordrende, og for oss Trondheimere er også høydeforskjellene en utfordring. Ingen OB på banen, og kun noen få hull har mando. Både tees og banen er merket bra. Tees er markert med gule steiner og løypen markert med piler i kurvene og røde steiner til neste tee. Underlaget på samtlige tees er grus. En del stikkende busker rundt omkring på banen kunne nok vært fjernet, men med tanke på alderen på banen og hvor mye Ville styrer helt alene er standarden veldig bra. Alt i alt ville jeg gitt banen en god 8-er av 10.

 

Hull 1, Par 3, 78 meter

Tee er på en liten høyde. Forehandruten har en liten utfordring med at kurven står på et lite platå og en liten bakke foran kurv. Hyzerruten har et tre som fanger veldig godt som man må komme over. Om man gjør det har man bakken bak kurva som stopper.

Fint hull til å starte runden. Ikke den store utfordringen, men det er en must-get birdie.

 

Hull 2, Par 4, 164 meter

Første par 4 og en god test på lengde. Kurva er blind da det er en sti som går i oppoverbakke før et bra fall ned til kurva, som også er plassert godt bak en rekke med trær. Man har flere rutevalg på dette hullet. Forehand er nok den mest åpne ruta på grunn av stien på høyre side som ligger langs en bratt bakke. Høyre-backhand-hyserruten er sperret på grunn av denne bakketoppen, men det er mulig med en turnover. Lengden er litt misvisende ettersom det går veldig nedover over bakketoppen, så om man klarerer stien har man god sjanse til å komme nære selv om det er langt dit.

Dette hullet ble en av mine favoritter på banen. Lengden på hindringene, bakken spesielt, er akkurat på smertegrensen for min del. Klarte birdie kun en av 6 forsøk. Dette hullet har Ville full oversikt over da han bor rett ved og ser ned på det fra sin veranda.

 

Hull 3, Par 4, 145 meter

En utfordrende Par 4. Hullet starter med 80-90 meter svakt nedover langs en sti, for så å komme til en forholdsvis bratt oppoverbakke opp til kurv. Fra tee har man en bratt bakketopp på høyre side og fall ned på venstre. Etter juvet på venstre side er det en ikke fullt så bratt bakke, men denne er full av kratt med torner. Sweetspot for første kaste er nederst i bakken, der tre stier møtes, eller litt opp bakken om man har arm til det. Fairway er rimelig trang, så hyser er vanskelig å plassere om man vil opp bakken. Fra bunnen av bakken har man en ny bakketopp på høyre side, og på venstre side har man masse stikkende kratt hele veien opp bakken. Kurven står nesten på toppen av bakken.

Dette hullet har mange utfordringer om man ikke har et perfekt førstekast. Likevel følte jeg selv at det var en helt grei par og «bare» et helt ok hull.

 

Hull 4, Par 3, 88 meter

Fra en topp til neste. Tee er rett på kanten av en utforbakke der man lett ruller mange høydemeter på høyre side (det er bare å spørre mr. Ulvesten om dette). På venstre side går det også ganske bratt ned, men her er den mange busker for fanger disken. Kurven er plassert på en ekstra bratt kolle på den andre toppen, og om man skal parkere hullet må man treffe veldig godt. Den sikreste ruten er nok å treffe stigningen opp kollen som er rett fram fra tee.

Veldig kult hull der vinden har mye påvirkning. Fenomenal utsikt fra tee, noe som bare blir enda bedre ved kurva. Her ser man hele området Torreblanca og helt ned til Fuengirola, og mye mer. Spektakulært!

 

Hull 5, Par 4, 152 meter

Det første av flere nedoverhull. Her står man på en topp og ser kurven langt nedi bakken på skrå mot høyre. Bakken er bratt, men kurven er ganske langt til høyre som gjør at man følger den bratte skråningen hele veien ned til kurven. Om man havner langt ned til venstre er det en grop som følger veien ak kurva. Dette er ikke en plass man vil ligge da det blir et godt stykke opp til kurv derfra, og man får utfordring av et tre som står i veien rett før kurva. I tillegg til at hullet følger bakken hele veien har bakken også flere platå nedover, så man kan ende opp med skips og sprett om man kommer for nære jordsmonnet. Sidearm er et godt alternativ om man har lengden, men de fleste høyrehendte spiller jeg så gikk for backhand turnover fra tee.

Dette hullet er nok et av de vanskeligste hullene på banen. Et veldig annerledes hull, rett og slett. Mye utfordringer både med og uten vind. Høydeforskjell, kurven på hellingen, platåene, rulling på bakken, steiner og mye mer. Likevel et morsomt hull.

 

Hull 6, Par 3, 144 meter

Her får man virkelig utfordret høydeskrekken. På tross av sine 144 meter er hullet en reell par 3. Tee er fra toppen av en kolle og går bratt nedover til en lang og åpen flate med en del busker spredt rundt omkring. Kurven er plassert litt oppi bakken på andre siden av flata.

Første runde parkerte undertegnede disken ca. 10 meter kort for kurva. Det ble ikke gjentatt på noen av de følgende rundene.

 

Hull 7, Par 4, 172 meter

Langt og det nærmeste du kommer flatt på denne banen. Hullet går rett fram fra tee som er på flata nedenfor hull 6. Det går slakt nedover som gjør at man har mulighet på birdie på tross av lengden. Først må man over et område med mye stein, groper og litt busker. Sweetspot er fra rundt 100 meter og til kurv. Noe kortere kan føre til ekkel fotstilling på neste kast. Det samme gjelder for venstresiden om man kommer over stien/veien. På høyreside kan man treffe både trær og en bakke tidlig. Når man kommer nærmere kurv er det åpent forut, og 5 meter bak kurv er det en bakke opp som stopper disken. Her kan man også havne inni noen stikkebusker. Det er også en liten klynge med trær som beskytter kurven om man havner langt til venstre tidlig.

Helt ok hull. Ikke de store utfordringene om man treffer linja på drive.

 

Hull 8, Par 3, 74 meter

Mareritthullet. Det går langs en sti som er midt i bakken. Kanskje en liten motbakke, men ikke merkbart når man kaster. Det er også et tre rett ved tee som hindrer at kan kaste veldig høyt eller gå alt for bredt med sidearm fra tee. På høyresiden har man en klatrevegg av en bakke opp, og på andre siden går det nedover mot en bekk og masse busker, kratt og trær. Kurva er blind rundt svingen på stien til høyre.

Årsaken til mareritthullet er nok at Ina mistet sin nydelige, nye Stag (Hiiden Hirvi) på dette hullet. Et forsøk på sidearm som landet henne bak trær og busker på vei ned mot bekken. RIP. Foretrukket rute på hullet er nok sidearm etter som hullet har en krapp sving til høyre mot kurv og at kurva står helt inntil bakkesiden. Det er mulig med en tomler, men kan da får utfordring med treet ved tee.

 

Hull 9, Par 3, 95 meter

Juvet. Tee er rett før en dal og kurven er godt inne på høyden på andre siden. Dalen følger hullet på høyre side, og om man havner der nede er det god mulighet for lost disk i det høye sivet. På venstre side her man et knippe trær å manøvrere som gjør sidearm vanskeligere. Om man går høyt til høyre er hullet helt åpent. Kurven står opp mot toppen av høyden med et tre rett til høyre fra tee. Om man går hyser-linja kan man lett gå for langt ned til venstre for kurv.

Kanskje det vakreste hullet på banen. Det ligger lengre ned i dalen, men er bare nydelig å se fra tee. Man må neste gå rundt hele hullet om man kommer seg opp på høyden for å gå over en bru til høyden. Dette hullet føles som en Fantasy-verden.

 

Hull 10, Par 4, 122 meter

Her får man utfordret presisjonskast. Hullet starter nede i en grop og man må navigere trær på begge sider og komme seg opp en bakke for å komme fram til kurv. Bakken går bratt opp til høyre og passer på den blinde kurva, som står på et platå i bakken litt inn til høyre fra tee. Det er trær som passer på bakken ned til venstre helt til du nærmer deg kurv, og da er det helt åpent ned bakken med stor fare for å måtte putte bratt opp om man faller over kanten.

Dette hullet ble også en av mine favoritter. Det er lengre enn den ser ut til, teknisk vanskelig og de mange farene som lurer hele veien til kurv.

 

Hull 11, Par 3, 58 meter

Hull 11 er nok det letteste hullet på banen. Fra tee, som er under et tre, skimter man kurva gjennom noen trær oppe på flata. Utfordringen her er å ikke gå for langt, da det går svakt nedover bak kurva. Man må også passe på å ikke treffe treet man start under og treet rett forut for tee. Det siste treet sperrer ganske bra for sidearm-ruten. Foretrukket rute er nok en putte an-hyse.

Fint lite pausehull mellom lange kast. Ruten kan minne litt om hull 13 på Dragvoll, selv om dette er et mer åpent hull.

 

Hull 12, Par 3, 52 meter

Nok et kort hull. Her har man faktisk banens eneste mando, og det er en trippel i tillegg. Her må man navigere mellom to trær og under greinene. Det er en lav tunell som går svakt oppover. 52 meter fra tee står det ei kurv med et tre rett bak. Kurven er selvsagt plasser ved det treet fordi det flater ut rett bak treet, og om man går for langt blir putten tilbake vanskelig.

Her er det vanskelig å få birdie på tross av den korte lengden. Men har lyst til å kaste putter, men trenger glide for å komme opp til kurv. Jeg kjørte Compass hver gang på hullet, og kom nesten fram til kurv et par ganger.

 

Hull 13, Par 3, 124 meter

Tee er nok en gang på en topp. Man ser ut over et forholdsvis åpent område og kurven står i bakken opp på andre siden av en slak nedoverbakke med en godt plassert grop rett til høyre nedenfor kurva. Det er også plassert noen fine, diskfangende trær nede i denne gropa. Disse fanger gjerne en lav hyser på tur mot kurv. På venstre side 20-30 meter fra kurv finner man også noe man kan kalle mini-kaktusbusker som stikker igjennom sko og disker. Kurva er plassert på kanten av et platå i starten av bakken opp.

Her gir gjerne Ola B Stakkeland en god beskrivelse av hvordan det er å stå blant disse kaktusbuskene på venstre side.

 

Hull 14, Par 3, 102 meter

Hull 14 er også et veldig kult hull. Tee er på et par platå ovenfor kurva til hull 13, nesten på toppen av denne kollen. Hullet går langs dette platået hele veien rundt den ene siden av kollen. Kurven er blind med en svak venstresving på slutten. På venstre side har man er bakke fylt av steiner som man lett kan kaste over med en hyser. På høyre side går det rett ned, platå etter platå. Kurva er plassert akkurat der platået begynner å gå ned, slik at man må treffe veldig bra for å parkere hullet.

Etter undertegnede nesten acet hullet på pargolfen og parkerte det igjen på siste weeklies må jeg nok si at dette ble en favoritt. Det var også her jeg virkelig fant meg til rette med min nye Explorer.

 

Hull 15, Par 3, 95 meter

Tee ligger på samme platå som tee til hull 17. Herfra ser man ned en semi-bratt bakke ned til kurva. Det er trær som lett fanger disker både til høyre og venstre, og rundt kurv er det masse trær. Fra tee er det derimot en helt grei åpning til kurva. Den står også nedi et lite juv, men har en bakke ned til flata under på venstre side.

Her må man lese vind og kjenne disken man kaster. Man kan lett havne langt ute på vidda om man får for mye hyser på disken, ikke sant Ina? (Hun hadde en drive på dette hullet som sikkert gikk like langt bak-venstre for kurv som det er fra tee, og måtte opp til kurv igjen.)

 

Hull 16, Par 4, 140 meter

Dette er litt av et hull. Dette er nok det vanskeligste hullet på banen. Tee plasser rett forut for en bratt bakke ned til ei flate, og så opp en veldig bratt bakke igjen til en sti. Stien tar en krapp venstresving sammen med bakken, og det er bratt ned fra svingen på høyre side. Jeg tipper at det er rundt 70-90 meter fra tee til stien. Sweetspot er enten på stien eller forbi. På venstre side fra tee er utfordringen å unngå trær og/eller komme langt nok opp i bakken. På venstre side faller man et godt stykke ned og har lang vei opp igjen til kurv. Fra svingen på stien er det fortsatt et par høydemeter og noen trær å unngå fram til kurva som i tillegg er beskyttet av et siste tre.

Dette er et fantastisk golfhull. Man må ha lengden for å komme over til stien og man må ha presisjon på kastet for ikke å havne i trøbbel. Dette er helt klart en reell par 4.

 

Hull 17, Par 3, 108 meter

Hull 17 et rett fram hull. Man står på en høyde der det går rett ned på en vei fra tee. Veien ligger nærmeste tee på en flate som etter rundt 70 meter går opp til et platå. Godt inne på platået står kurva. Her handler det egentlig bare om å kaste langt nok til å komme seg opp på platået og unngå å havne i en av de mange buskene der oppe.

Det kan helt klart være en utfordring da vinden ofte river i disken på dette hullet. Etter å ha kastet hullet rundt 10 ganger har undertegnede fortsatt ikke opplevd at bakvinden ikke har sendt disken ned før kurv.

 

Hull 18, Par 4, 155 meter

Siste hull starter på nok en høyde. Her går det slakt nedover i en dal, og så opp mot en høyde på andre siden, før man kommer til kurva på flata på neste høyde. Høyden der kurva står har en kraftig stigning ca. 8-10 meter før kurv, noe som gjør det vanskelig å komme helt fram med driven. Nede i dalen er det en del trær man vil unngå i ligge bak, men klarer man a unngå disse burde man ha en birdieputt.

Helt ok hull. Ikke noe spektakulært med det, men en helt ok avslutning på en nydelig bane.

 

 

Dag for dag

I år bestemte Ulve, Ina, Marte og Tom for å ta seg en ukes tur til Spania som oppvarming til årets frisbeesesong. Turen gikk til rolige og varme Fuengirola på sørkysten, rett sør for Malaga. Destinasjonen ble avgjort ut ifra at den forholdsvis nye diskgolfbanen Mijas DiscGolfPark som ligger kun noen frisbeekast opp i de spanske åsene ovenfor stranda i området.

 

Dag 1 – Lørdag

Christian og Ina bestilte seg rom på hotellet El Puerto by Pierre. Et hotell som var ganske nyoppusset med pene rom og fin utsikt over havet og strendene. De fikk virkelig havutsikt de ønsket seg fra sitt rom i fjortende etasje. Rommet var pent og funksjonelt for et par, men med glassvegger på badet var det ikke akkurat noe å anbefale for andre enn par og man ikke er veldig usjenert av seg.

Marte og Tom bestilte seg rom på Hotel Pyr. Hotellet hadde fått rimelig bra omtale på Trip Advisor, men var ikke kjent for sin høye standard. Dette viste seg å være veldig passende. Rommet var stort med stor seng, sittegruppe, et stort bad med badekar, et minikjøkken med kjøleskap og en passe stor veranda med havutsikt. Standarden var ikke nymotens, men helt ok. Hotellet hadde oppvarmet basseng, noe Marte satte veldig pris på ettersom hun ikke hadde planlagt å spille hver dag.

I forkant av turen tok vi kontakt med bestyreren av banen, Ville Kostin. En finne som har bodd både i Sverige og Norge viste det seg. Han ville komme og hente oss på flyplassen og kjøre oss til hotellene våre. I bilen på tur fra flyplassen gikk praten lett. Ville er en genuint kul fyr med stor interesse for frisbeegolf. Han ga oss både gode tips til hvordan vi skulle finne fram til banen og tips på gode plasser å spise. Sistnevnte kan vi ikke takke ham nok for.

Vi hadde også forberedt oss på banen på forhånd. Det ligger flere videoer fra banen på Youtube, og om noen får lyst til å reise dit kan denne videoen anbefales: https://www.youtube.com/watch?v=hQpi3tzn3Gg

Ettersom flyet ble en del forsinket på tur ned, gikk mesteparten av denne dagen med til å reise. Da vi ar framme tok vi oss et par øl på sjarmerende Pepé’s bar. Et koselig lite sted med god, gammel musikk og gamle bilder på veggene. Så tok vi med oss en pizza på hotellet før det ble natt.

 

Dag 2 – Søndag

Ettersom første dag gikk med til reise ble dette første dag på banen. Ville fortale oss på tur fra flyplassen at han arrangerte ukesgolf på søndager, og at dette måtte vi bli med på. Vi dro derfor litt tidligere på banen slik at vi kunne forberede oss. Da vi kom opp til banen kom det er skikkelig sydenskur, så vi ble derfor sittende i Proshopen, sammen med de mange finnene som besøkte banen, til regnet stoppet. Da den opphørte rakk vi en kortrunde, hull 1 til 6 og hull 16 til 18 før ukesgolfen. Dette ble kun prøving for vår egen del, og ikke notert.

Rett før vi var ferdige med denne prøverunden, på hull 18, ropte en kjent stemme i bakgrunnen. Plutselig dukket Jeinekammeratene, Eivind Bjørkås og Ola B Stakkeland, opp fra lengre ned på banen. De hadde også kommet til Spania for å spille denne uka.

På Weeklies fikk vi nordmenn gå sammen. Ettersom vi kun fikk spilt kortversjonen var dette første gang Ulve, Ina og undertegnede fikk gått hele banen. Vinden gav oss en kraftig utfordring denne ettermiddagen. Det blåste ganske kraftig fra sjøen, noe som ga mye motvind på første halvdel, og mye bakvind på siste. Jeg var rimelig solbrent, men fornøyd etter runden. Ikke de store tabbene og fikk inn et par birdies, som gjorde at jeg tikket inn min første hele runde på Mijas på +3.

Hele resultatlisten kan du se her: https://discgolfmetrix.com/?u=scorecard&ID=597511

Etter runden kjørte Ville oss tilbake til Fuengirola sammen med et kobbel av finnene, og de ga oss flere tips om hvor vi kunne finne god mat. Skrubbsultne som vi var etter en og en halv runde på denne tunge og lange banen måtte vi finne oss noe godt å fylle på i magen. Ettersom Marte har ei venninne som har bodd der nede fulgte vi hennes råd. Turen gikk til Three Amigos, en koselig restaurant drevet av en svensk eier. Her gikk det fort opp for oss at mange var her for å spille golf, altså ballgolf. På TVen ruslet helgens turnering mens skuelystne skandinaver fulgte med på nabobordet.

Three Amigos var en helt ok restaurant. Menyen var veldig variert, typisk svensk, og rettene vi fikk var veldig gode. Kjøttet var fantastisk, men opplevelsen ble litt ødelagt av Ulves bløte pommes frites. Likevel en helt ok restaurant å prøve der nede.

 

Dag 3 – Mandag

På mandagsmorgen skinte sola og himmelen var tilnærmet skyfri. Denne dagen ville også Marte være med å prøve banen. Etter å ha handlet inn frokost på et lokalt bakeri og et supermarked rett ved hotellet og fortært denne møtte vi Ina og Christian for å dra opp på banen. Vi fant oss en taxi ettersom Ville allerede hadde åpnet banen for dagen. Dette ble turen vi egentlig skulle avbrutt etter 3 meter kjøring. Mannen som kjørte taxien var helt spinnvill på veien, snakket enten i telefonen eller med seg selv og skulle ved flere anledninger til å kjøre på folk som skulle over veien eller inn i andre biler. I tillegg hørte vi noen rare lyder innimellom som Marte trodde var noe som hang utpå bilen, og jeg trodde var en siriss eller gresshoppe før Ina påpekte lyden. Det var da taxisjåføren som skjæret tenner.

Etter ca. 10 minutter med hjerteflimmer og slag var vi endelig trygt framme på banen, og fikk høre fra Ville at det ikke var uvanlig at taxisjåfører i området tok kokain. Fra denne dag så vi an taxisjåførene før vi satte oss inn i bilen.

Uansett, vel framme fant vi ut at vi likevel måtte spille en runde. Sola steikte og vinden var betydelig mildere, så forholdene var helt perfekte for en god runde 2. Etter litt oppvarming på hull 1 gikk vi ut med godt humør og et smil om munnen alle mann og kvinner. Marte, på tross av stor mage, ble med for å kaste. Hun hoppet over noen hull hun mente ble litt vanskelig med tanke på høyder og klatring, men banen skulle hun komme rundt.

Jeg var igjen fornøyd med runden. Fikk et par tidlige birdies og bortsett fra ekstremt dårlig putting på hull 4 gjorde jeg minimalt med tabber. Endte opp med å forbedre min egen prestasjon dagen før med 2 kast, +1.

Resultatene fra treningsrunde kan du se her: https://www.discgolfmetrix.com/?u=scorecard&ID=598184

Etter runden kjørte nok en gang Ville oss hjem til hotellet, og denne kvelden bestemte vi oss for å følge Villes råd om en argentinsk restaurant som var kjent for sine gode biffer, men da vi kom dit var det dessverre fullt. Vi fikk derimot reservert bord til dagen etter.

Vi tenkte derfor at vi heller skulle prøve Villes sterkeste anbefaling, Munchies. Ville hadde fortalt oss at dette er verdens beste burger. Svensken som driver plassen er sykelig opptatt av kjøttbehandling og serverer ikke kjøtt om han ikke har hatt det i sitt eget røkeri i minimum 36 timer. Av burgerne på menyen anbefalte han «Meatlover», en stor burger med kjøtt, pulled pork, ost, bacon og salat. Han anbefalte også å ha med pommes frites, frizzly fried onions og en hel haug med dipper. Og man kan si at denne burgeren innfridde forventningene. Jeg har spist mine burgere igjennom årene, men ingenting slår denne. Rett og slett som en orgasme i munnen, og tallerkenene ble alt for fort tomme. Dette skulle gjentas ble det enstemmig bestemt før vi dro hjem på hotellet igjen.

Vi fant også ut i etterkant at den norske servitrisen som Ville hadde snakket om der var ingen mindre enn Maria fra Paradise Hotel Norge. Takk for den nyttige informasjonen Marte.

 

Dag 4 – Tirsdag

Denne dagen var det meldt regn, og Marte og jeg bestemte oss for å ta en pausedag og dra på et kjøpesenter Marte hadde lest om før vi dro nedover. Ulve og Ina derimot hadde lyst til å spille mer, og dro derfor opp på banen også denne dagen.

Kjøpesenteret, Miramar, var et flott senter ca. en halv times gange fra hotellet. Vi gikk hele strandpromenaden, før vi tok opp i mer tettbygd område med fine villastrøk og litt mer trafikkerte gater. Handelen tok raskt en stor porsjon av dagen, og vi fikk handlet med litt gaver og noe til den lille som er på vei.

Utpå kveldinga var det tid for Ponchos, den argentinske biffrestauranten. Jeg og Marte gikk dit litt før 8 ettersom reservasjonen var til dette klokkeslettet. 10 minutter senere kom Ulve og Ina stormende inn i riktig så godt humør. Ina hadde da slått ny banerekord for norske damer med en knallsterk runde på +1, gratulerer til Ina! Christian hadde også gått veldig bra, ett kast bedre enn Ina, med en runde på par.

Da maten kom på bordet ble det kjøttbonansa! Bedre biff skal man lete lenge etter. Kjøttet var så mørt at pensjonister ikke hadde trengt gebisset sitt engang. Smakene var utsøkte og jeg ga glatt full score på Trip Advisor til denne restauranten. Verdt hver en euro vi betalte for maten og tipsen i tillegg.

 

Dag 5 – Onsdag

Onsdag var igjen meldt fint vær. Det var noen skyer på himmelen, men ikke nok til å stoppe kasting. Vi dro opp til banen for å delta på pargolf. Ina og Christian dannet et par, mens Marte ville ha mer pause. Jeg slo meg derfor sammen med Joona, en trivelig finne fra Tampere. Jeg kommer ikke til å glemme kommentaren hans på facebook da vi bestemte oss for å spille sammen med det første: «Do you want to play with me?». Det viste seg i løpet av runden at dette var intensjonell humor fra hans side.

Ville mente Joona var ca. på mitt nivå og at vi to skulle passe bra sammen på team, og det hadde han ganske rett i. Joona kastet en del meter lengre enn meg, men likevel brukte vi hele 8 av mine drives og 10 av hans. Jeg var nok en god del bedre på presisjon, da vi brukte desidert mest av mine innspill og putter. Til slutt endte vi opp med en score på -4 på pargolfen, og jeg måtte bare si ifra om jeg skulle til Finland, og spesielt om jeg skulle til Tampere.

Resultatene fra pargolfen ligger her: https://www.discgolfmetrix.com/?u=scorecard&ID=598467

Ville svippet oss nok en gang ned mot strendene og hotellet. Når det led mot kveld bestemte jeg og Marte oss for å spasere en tur i handle og restaurantgatene for å se oss litt rundt i nærområdet. Ina og Christian ble også med. Vi ønsket å dra en plass Ville hadde anbefalt med lokal spansk mat. Dette stedet hadde stengt den avdelingen vi hadde fått anbefalt, så etter en stund fant vi bare en tilfeldig plass og satte oss ned. Jeg husker ikke navnet på denne plassen, og mat var heller ikke veldig nevneverdig. Vi fant derimot en rødvin jeg faktisk likte og Marte kjøpte med på hjemreisen.

 

Dag 6 – Torsdag

Torsdag ble det igjen pausedag for Marte og meg. Denne dagen skulle vi bare slappe av da det regnet ganske tungt på morgenen. Etter hvert fikk vi melding fra Ina og Christian og vi bestemte oss for å spise lunch sammen med de, selv om det var frokosten deres. Vi møtte de på en typisk engelsk frokost-plass. Vi fortalte de at vi hadde bestemt oss for å se oss litt rundt i området og kanskje shoppe litt og bade i bassenget på hotellet. Da kommer det fra Ina: «Ka ska vi gjør da om vi ikke ska spæll frisbee da?», så de dro opp på banen igjen etter frokosten.

Marte og jeg gikk og sullet rundt i gatene og shoppet og koste oss hele dagen, og rakk så vidt et bad i bassenget før det stengte for dagen. Mens vi gikk rundt i gatene fant vi også en restaurant vi hadde sett på Trip Advisor tidligere en dag, og bestemte oss for at dit ville vi denne kvelden.

Utpå kvelden fikk vi med oss Ina og Christian til Arte y Cocina. Det var en sjarmerende liten restaurant der vi fikk sitte i bakgården. Det var en hyggelig stemning rundt bordet og bedre skulle det bli når kelneren varmet seg opp på oss. Vi fikk en forrett som var helt utsøkt. En skive squash rullet rundt skinke og ost, men det var noe helt spesielt med den. Da vi spurte kelneren om vi kunne få en runde til med den tok det helt av. Jeg husker ikke navnet på ham, men vi kalte ham bare for Carlton, ref. Fresh Prince in Bel Air. Han vartet opp med det meste vi spurte om og litt til. Han fortalte etter hvert at han var diplomatsønn om hadde egentlig veldig lite å gjøre bortsett fra når han jobbet her, og at han elsket kunder som oss som han kunne ha det litt gøy med. Makan til type skal du lete lenge etter. Det var vel Ina som spurte Christian litt forsiktig: «Kan vi pakke han i lomme og ta han med oss på byen etterpå?»

Det skal sies at maten også var veldig god. Ettersom vi ikke hadde funnet en god plass med Tapas på turen bestemte vi oss for å bestille en haug av smårettene på menyen før hovedretten. Vi fikk et herremåltid av noen forretter. Alt fra miniburgere til geitost, og alt smakte himmelsk. Hovedrettene var heller ikke dårligere. Anda Marte bestilte var helt klarte en høydare for henne på turen. Det ble også himmelske desserter med sjokoladeorgie, og en liten avslutningsshot der vår gode venn, Carlton, snek inn et par ekstra for kosens skyld. Han glemte glassene godt nedi forkleet før han gikk tilbake til kjøkkenet. Og på tross a hele dette herremåltidet ble regningen også godt innenfor budsjett, og kun en brøkdel av regningen vi fikk på Ponchos. Virkelig verdt å ta turen innom denne plassen, også full score på Trip Advisor fra undertegnede.

Etter maten tok vi turen på en engelsk pub, av typen brun. Her var det god stemning inntil en halv øl var drukket og volumet i lokalet tok helt av. Jeg ble veldig fort sliten av musikken og kveld tok derfor en brå slutt.

 

Dag 7 – Fredag

Ville hadde sagt til Ina og Christian dagen før at han ville arrangere ekstra Weeklies denne dagen, da det var mange som skulle dra tidlig på lørdag. På tross av at han var medarrangør for turneringen Kaste med Ace-shop på lørdag. Vi dro derfor alle mann og kvinner opp til banen for å bli med på en siste konkurranse dagen før avreise. Vi dro tidlig for å få tid til å gå en kortrunde før selve konkurransen.

Weeklies fikk vi gå sammen hele gjengen fra Trondheim og på grunn av en gravid dame på kortet fikk vi også starte fra hull 1. Vinden hadde tatt seg litt opp igjen denne dagen og gjorde flere hull litt mer utfordrende. Bortsett fra vinden var været strålende. Runden ble preget av en del rare kast og at Ina mistet sin nydelige, nye Stag (Hiiden Hirvi) på hull 8. På tross av det landet Ina seieren i handikap-konkurransen. Så vidt jeg kan tolke var handikapet kun basert på vår første Weeklies på dag 2.

Jeg var nok en gang fornøyd med runde og forbedret nok en gang min personlige beste på banen med 2 kast, og endte på -1. Hele resultatlista ligger her: https://discgolfmetrix.com/?u=scorecard&ID=599156

Etter konkurransen bestilte Ville taxi til oss for å komme oss tilbake til hotellet da bilen hans hadde fått en oljelekkasje. Ettersom dette kom til å bli vår siste middag i Fuengirola bestemte vi oss for å dra tilbake til den plassen som fristet mest, og dro derfor tilbake til Munchies for å få bekreftet at burgeren faktisk var så god som vi husket. Det var den så absolutt! Anbefaler alle som drar til dette området å ta turen innom Munchies. Denne kvelden snakket vi også en del med eieren, som er en veldig trivelig og pratsom svenske.

 

Dag 8 – Hjemreise

Flyet hjem hadde avgang klokka 09:00, så lørdag ble igjen satt av til reise. Det som likevel er verdt å nevne er at Ville lovte oss skyss til flyplassen. Han skulle selv arrangere både sykkelturer og konkurranser i dette tidsrommet, så kona hans kjørte oss. Snakk om service. Anbefaler alle som skal reise til området om å ta kontakt med Ville på forhånd. Mannen er en virkelig gentleman og hyggelig fyr, og bedre service skal man virkelig lete lenge etter. Takk for at du gjorde en bra tur enda bedre, Ville.

 

Videoer

Inas drive på vakre hull 4

Inas velplasserte drive på hull 9

Martes eneste drive på hull 9

Min putt på hull 9

Inas andrekast på hull 16

Ulves putt på hull 16