Stovnerputten 2013 – Reisebrev del 1

St. Hanshelgen (22.-23. juni) er det klart for Norgescup på Stovner, kjent som Stovnerputten. Trondheim Frisbeeklubb blir godt representert, spesielt i Nybegynnerklassen der Stig Rune Øyra, Øyvind Rislå og undertegnede stiller. Ingar Ballo Sandum stiller i tillegg i Open, mens Sigrid Vikan Sandum representerer den kvinnelige delen av klubben.

To uker før, valgte jeg å ta turen nedover og teste banen sammen med utvandret TFK-spiller Morten Løvbugt. Håpet var å være litt mer forberedt på banens litt spesielle utfordringer, og de var det et par av.  Vi gikk først en runde der vi kastet litt hit og dit for å teste, så tok vi en matpause, og etter den kjørte vi to fulle runder.

Og når vi snakker om utfordringer, så kan vi si at det hele starter egentlig på hull 1, der man skal bare 75 meter fremover. Det er ikke lengden som er utfordringen, det er fallet. Kurven står nemlig 13 meter lengre ned enn utkastet. Og et gjerde ved utkastet gjør det vanskelig å kaste nedover. Både Morten og jeg fikk likevel til en birdie hver på hullet i løpet av de to rundene. Hull 2 var fullt av trær, og hadde et par mulige ruter. Det ble en del leting i skogen, for bommer du her så kan det bli utfordring å finne disken i alle trærne og lynget. Etter noen litt “enklere” hull, kom en ny utfordring på hull 7. Et stykke ned i løypen er det to trær man skal gjennom. Her kan det være fristende å gå for å komme gjennom dem på første kast, men avstanden bort til dem kan fort gi en mandofeil, og da er det et stykke igjen til kruven på andre kast. Den mest interessante utfordringen kom likevel på hull 10. Her starter man med en mando som er ca 60m fra utkastet. Dette er to stolper som holder en bru oppe, som man skal gjennom. Disse er nesten 90 grader i forhold til utkastet, så her må man være litt kreativ. Og bommer man mando på første, har man fortsatt 135m igjen til kurven! Hull 13 er også en utfordring. Når man nærmer seg hullet som er 167m fra tee, må man gjennom to trær som står farlig nære hverandre. Her kan man fort gå seg på noen ekstrakast.

De to rundene ble likevel artige, og etter de var ferdig, var det bare 1 kast som skilte Morten og meg. Med ett hull igjen ledet Morten kampen med 1 kast. Jeg la meg rett ved kurven på første kastet, og viste at en birdie var mulig. Dermed lå presset på Morten, som etter 2 kast lå 7-8m unna kurven med en putt i litt vind. Når jeg da satte birdie-putten, trengte Morten å sette sin for å ende opp uavgjort. Om det var nervene eller vinden som gjorde at Morten bommet, må han nesten svare for selv, men seieren med minst mulig var dermed sikret og tagger fordelt deretter.

Nå er det bare å glede seg til St. Hanshelgen, og noen nye runder rundt Stovner!

Hans-Christian Ristad