Stovnerputten 2013 – Reisebrev del 3

Så hvordan endte det med bagasjen? Vel, etter å ha ringt utallige ganger ut til Torp uten å få noe svar, fant jeg til slutt ut at på tross av at bagasjen min kom til Torp rundt 15-tiden på fredag, så hadde de på ingen måte prøvd å få den til meg. Det hadde de tenkt å vente til lørdag med å gjøre. Klokken var vel rundt 2245 når jeg endelig fikk svar, og da endte det med at jeg måtte sette meg i bilen og kjøre ned til Torp for å hente kofferten. Så rundt klokken 01:45 fredag kveld kunne jeg endelig legge meg, med kofferten i hus. Og kose meg med litt over 3 timer søvn før NC-debutten.

I hele den prosessen må jeg si at det var utrolig artig, og på grensen til rørende, hvor mange som tok kontakt og tilbøy meg å låne alt mulig jeg måtte trenge av utstyr. Må nevne både Sigrid Vikan Sandum, Ewa Bergquist, Ragne Elise Huseby og Morten Løvbugt, som alle var veldig behjelpelig. Ja og allerede da jeg kom av toget fra Torp opp til Oslo, møtte Martin Svendsen med finfin paraply til meg. Det er gøy å se hvor godt man blir tatt vare på når man kommer inn i dette miljøet, så takk til alle dere, og alle andre som var klar til å stille opp og sikre at jeg fikk deltatt!

Så kom lørdagen da, hvor jeg endelig kunne konsentrere meg om å kaste. Målet mitt for turneringen, var å ha det gøy uansett vær. De som kjenner meg vet at jeg er svært lite glad i nedbør, og yr.no påsto helt frem til start at det skulle bøtte ned enorme mengder lørdag morgen, samtidig som det skulle blåse 7-8ms. Heldigvis ble det mye bedre vær enn dette, selv om det kom noen få dråper på slutten av runden.  Andrerunden ble paraplyen bare ekstravekt, mens finalerunden søndag ble avsluttet med en liten skur på de siste 3 hullene. Så alt-i-alt, var det lett å nå målet!

Ekstra artig var det at jeg fikk gå finalerunden sammen med tre jeg har gått utallige runder på Lade med siden jeg startet for litt over et år siden. Morten Løvbugt og jeg tok våre første kast i mai 2012, etter å ha spilt basketball sammen i flere år. Det var Øyvind Rislå som var den første fra klubben jeg møtte på banen av klubbens medlemmer, en gang jeg gikk der med en 20-kroners frisbee fra Biltema. Det å få kaste noen ordentlige disker ga mersmak, og da ble det mange timer på banen på Lade, der Stig Rune kanskje var den som jeg gikk flest runder med etter hvert. Og vi fire tok da like godt alle plassene på pallen, etter at Morten vant, Stig Rune tok andreplassen, og Øyvind og jeg like godt delte tredjeplassen.

Hele opplevelsen av turen ble bra, tross rotet med bagasjen. Det er masse hyggelig folk og artig å møte utøvere fra andre klubber, se gode spillere hive helt råe kast. Stovner er en helt annerledes bane enn Lade, og det var gøy å få prøvd seg på en såpass utfordrende bane, der man må prøve å få frem en del kast som man aldri ville ha trengt på noen av banene i Trondheim. Det småberømte hull 10, hvor man skal gjennom noen pilarer (60m fra utkastet) på en bru, må bare prøves. Var veldig gøy å faktisk treffe åpningen på første forsøk, og gå hullet på par. Dessverre ble det bare med den ene gangen.

Totalt sett kan jeg trygt anbefale de som lurer, å hive der med på turneringer. Det er noe ekstra med det, og så er det jo så mye hyggelig folk! Bare husk å ikke legg diskene dine i bagasjen du sjekker inn. Det kan skape litt hodebry.

Hans-Christian Ristad